thafuck

I dag har jeg sett igjenom en haug av gamle bilder med mamma, dette er fordi vi skal begynne med scrapbooking i påsken, skal reise i morgen. Må pakke en del å vaske klær i kveld. Både gruer meg og gleder meg. Er så sliten, har jo vært dårlig i mange måneder, har endelig sluttet på pencilin. Men jeg måtte til legen i dag å få allergimedisin, reagerer på polen. Helt jævlig, tett i nesa, vondt i hode, klør i øya, ja hele pakka. Ble mye bedre når jeg fikk pillene. Ikke bare det fikk å pollen nese spray, øye spray og saltvanns greier.

det var artig å gå igjennom di gamle albumene, masse bilder av stygge hårsveiser og store briller. Måtte le til tider, utrolig hvor mye rart man finner på som barn, jeg forex hadde alltid en kjærlighet for sang og skuespill, jeg klatret på alt og skravla gikk alltid i hundre.

Men det var noe som stakk langt i sjelen, jeg fant bilder av en jente i familien som døde for ti år siden, hun var så ung. Jeg husker det som rart. Jeg så bilder av en jente uten hår, en jente som ikke lignet på seg selv i kisten. Jeg kjente henne aldri noe godt. Men hun var fortsatt slekt og det er fortsatt noe jeg tenker på ganske ofte.

Nå må jeg finne inspirasjon til i morgen, jeg må tørke klær, jeg må dusje og stelle meg, altså masse å gjøre. Jeg håper på en god natts søvn så jeg har energi.

Vi snakkes da :D

-weheartit

I dag skal jeg snakke om lightergass, noe jeg har selv har expremitert med, noe som er livsfarlig og helt sprøtt. Jeg vil dele erfaringer. Men jeg vil ikke at noen andre skal prøve det.

De første gangene jeg prøvde å sniffe var på ungdomskolen, det var ting som brillepuss, formfett, lim, tusj ect.

Jeg ble ikke noe rusa da, jeg synes det var spennede med noe nytt, men det hadde ingen effekt så det ble fort gitt opp. Men så nå i senere tid har jeg prøvd lightergass og det er helt forbanna sjukt. Det som er greia er at du må få in teknikken og bruke lightergass som er kjøpt på boks. Jeg putta tuten i et hull i lokket og lot gassen slippe ut mens jeg tok dype drag. Jeg ble helt fjern, ikke bare litt drita(rusa). Hele kroppen ble nummen, tankene repeterte seg så jeg ikke klarte å snakke, jeg hørte rare lyder i hode. Hjerte banket noe sinnsykt. Jeg trodde noen ganger på at jeg skulle dø, å det kan hende at jeg holdt på å gjøre det å, jeg levde i hvertfall på grenseland.

Man sitter med hode i lokket lenge, det er behagelig på en måte, man får lyst til aldri å slutte, jeg ble sigen og trøtt, hadde lyst til å sovne sånn, tenkte at det var en fin måte å dø på, en rolig måte.

Rusen varer ikke lenge, bare i et minutt, så går det nedover å i løpet av et kvarter er du helt normal igjen. Derfor så sniffer du hele flaska når du først er i gang, rusen er jo så herlig at har du først begynt så vil du ikke stoppe. Etterpå gjikk jeg å la meg, så vokna jeg uten noen form for hangover.

Jeg ble tatt til slutt, de voksne på institusjonen ble livredd, de sa så ''Du kommer til å dø hvis du ikke gir deg''. For det er sant, mange har dødd meg flaska i hånda. Det har gått bra for dem utrolig mange ganger men så plutselig er di borte. Skummelt å tenke på. Jeg kunne ha mistet livet, over en rus som var så jævla kortvarig. Det er ikke verdt det.

Det kommer ikke til å skje igjen, jeg ville bare få dere til å forstå det bedre, det er ikke noe å kødde med.

I dag er jeg positiv, veldig positiv. Så gode nyheter.

Hadde min siste samtale med behandler på dsp i dag, jeg må avslutte der fordi jeg skal på et behandlingshjem. Det er helt greit, føles som en ny æra. Et avsluppet kapittel, og forhåpentligvis må jeg aldri tilbake. W sa i dag at hun håpet meg vell, vi begynte å diskutere timen der hun skrek til meg. Men så sa hun at det ikke var noe vits i det. Det er jo sant. Jeg er litt snurt over at hun ikke ville annerkjenne skjeftinga. Men sånn er det nå bare. Its closed, we are dune.

Begynner å bli bedre fra streptokokkene, er fortsatt veldig sliten og blir varm men det går nok over, så da er det bare å krysse fingrene for at pencilinen har tatt bakteriene og at jeg ikke blir syk igjen. [Det er forresten derfor jeg ikke har blogget, har vært veldig dårlig]

Har hatt en trivelig helg hos stefaren min, der malte jeg, så på film. Hadde det artig rett og slett.

Er stolt over at jeg har vært edru i flere måneder, jeg ble tilogmed tilbudt øl som jeg sa nei til i helgen. Flink :D Hadde ikke noen problemer med å se at andre har drukket.

Har begynt å spise igjen!, de første måltidene og ukene var lange, tunge og fæle. Men endelig klarer jeg å spise mer, spise uten stemmer som skriker, jeg trodde ikke jeg skulle klare å kjempe meg tilbake til normalen nok en gang men det greide jeg. Har fått kommentarer på at jeg har blitt for tynn av bekjente da. Di ser det på meg og det er greit, jeg vil ikke veie 46.3 kilo igjen, never. Bare jeg holder meg der jeg er nå med normalt kosthold så er jeg fornøyd.

Jeg har planer hele påsken :D:D:D:D:D::D:D Skal i hundreårslag og drive med scrapbooking. Har faktisk gjort veldig mye igjen, tilogmed sunget. Herlig, sola gjør noe med meg. Jeg har også fått det opp at mamma er mamma og slik kommer hun alltid til å være, jeg har akseptert det og kan leve med det, dessuten så skremmer hun meg ikke så mye lenger. Jeg har mer ryggmarg.

Så det har skjedd i det siste, ganske mye faktisk, å mer skal skje.Jeg begynner å bli klar for behandligshjemmet som jeg skal på 16april, jeg er klar for å bli frisk. Kansje jeg endelig kan begynne med fremtia. Wish me good luck :P

-weheartit

I hate you, dont leave me

Det er nå bare tre uker og tre dager til jeg må flytte fra institusjonen, om tre uker og tre dager må jeg ha pakket og om tre uker og tre dager så må jeg ha funnet styrken til å si farvel uten tårer.

Det er ikke virkelig, rett og slett. Jeg tenker nesten ikke på det, jeg vil ikke. Endelig i mitt liv har jeg funnet en plass hvor jeg kan ha det bra, å så må jeg flytte igjen!

Da skal jeg på et behandlingsenter tre timer unna...

Jeg er ikke frisk det har blitt ganske klart, jeg er jo ikke fungerende

Jeg har egentlig ikke noe å si om det, det er som om det ikke kommer til å skje.

Vel kan fortelle noe fra uka da :

- Fått streptokokker

- Fått røde ulsokker av mormor (Y)

- Blitt hekta på castleville

- Blitt tatt for å sniffe lightergass

- Hatt panikkangstanfall (trodde jeg skulle dø, var skikkelig dårlig å tett, fikk ikke puste ordentlig)

-weheartit

AU

Seriøst? Ja

Jeg ble akkurat frisk fra bronkitt, men så klarer jeg og dra på meg streptokokker et par dager etterpå, faen jeg er så drittlei. Sånn har jeg alltid vært, helt siden barnehagen. Eier ikke imunforsvar. Det er ganske vanlig for meg, å dra på meg bakterier og dritt, forrige gang jeg var hos legen så sa jeg ''kan ikke jeg for en gangs skyld få bare en forskjølelse eller influensa som vanelige folk'' Da lo han gitt. Han sa også, lykke til meg å holde deg frisk.

Jeg trodde ikke at jeg skulle bli dårlig igjen så fort da, men fant ut at når feberen drev og steg at jeg måtte ringe han igjen. Haha jeg blir så redd når jeg våkner så dårlig. Det er noe i oss mennesker som må tro det værste. Følelsen av å dø følger etter meg. Men men, det er litt dramaqueen. Skulle ønske at noen kunne finne ut hvorfor jeg blir syk hele tiden, hvorfor jeg har sånn imunforsvar. Om det er noe galt med meg.

Det er litt morsomt det med legen min, nesten alle her omkring veit hvem han er, gamle O. Jeg har hatt han hele livet, moren min har han, mormor, tante, morfar. Hele bunten. Til og med stefaren min, snakk om en legen som vet hele slektshistorien.

Det går mange rykter om han også, foreksempel så har han tryna på sykkel, så lang han var over rattet. veit du hvorfor? Fordi han hadde fått en grevling i hjulet. hahahaha

Uansett, vil snakke med mormor n¨å, vil ha noen som synes synd på meg hehe. som tar vare på meg. Ja det er godt det.

seeya

-weheartit

I will become my own knight in shining armor

Da var jeg blakk da, skrapte sammen alle kronene mine til en børn så jeg kunne våkne litt. Merker at jeg stresser med å ha nok røyk til torsdag, da får jeg ukepengene mine. Så må holde meg med en 20 pakning til da, jaja får røyke 6 om dagen. Så var det snus, i must have, har bare et par tørre igjen?. Får ha dem der ganske lenge når jeg først snuser.

Husker du inlegget ''behandleren min skrek til meg''? Vell jeg er flink til å fortrenge ting å late som det aldri hendte. Men jeg klarer det ikke nå. Hadde møte med en behandler fra psykisk helse i dag og han ville at jeg skulle snakke om ting, det stakk inni meg, jeg var redd for at han også skulle klikke. I hvertfall når han spurte om jeg hadde noen planer for møtene fremover. Men neida, han var hyggelig han. Det er bare at jeg er litt var på va jeg sier nå om dagen.. ja du veit på grunn av W.

I morgen skal jeg treffe W igjen, jeg har ikke noe lyst, jeg kjenner det i magen. Jeg er så ufattelig nærvøs og redd. Kan noen gi meg styrke til å ta igjen, til å stå imot henne og virkelig si hva jeg mener? Å hva skal jeg si. Jeg veit i hvertfall at jeg vil gjøre samtalen kort. At jeg skal skrive meg ut av dps og at vi er over, dune, finito, the end.

Skal prøve å være flink denne uka, skal ringe mamma og spørre om vi kan begynne med scarpbooking. Skal feire bursdagen til min besteveninne, skal kose med mormor og kattene mine. Men først må jeg ut av den svette og ekle joggedressen min, må få ræva i dusjen. Herregud håret har blitt en eneste stor floke. Jeg må liksom ha en burn for å komme igang om morran jeg, lol.

wish me good luck, får nyte di solfylte dagene som kommer og minnene med mine venner. For om fire uker må jeg flytte. Bare fire uker! Så må jeg på et behandlingshjem. Da blir det ikke mer tulling rundt. Gruer meg. Må holde hode over vann.

Takk for at du leste, and remember You is Cind, You is Smart, You is Special.

Jeg begynner å bli så sliten, så ufattelig sliten, måtte gå et par kilometer i dag, det er jo ikke så mye, men nok til å få vondt i hele kroppen. Hadde så lyst til å legge meg i veikanten å grine.Ser dårlig, vanskelig bare å se på pc skjermen. Må få meg en ny synstest. Har fått hodepine å fordi jeg nesten ikke ser en dritt, jeg har jo linser, å di er på. Men di hjelper ikke nok akkurat.

Ble mye klaging nå, men jeg er så drittlei av sykdom. Håper det ikke er en ny infeksjon. Får jeg feber så bærer det til legen nok en gang.

Nei skal prøve å bytte linser, blir ikke øynene bedre, så griner jeg !

Jeg vet ikke hvorfor, men siden i går har jeg hatt den følelsen i magen at noe ille kommer til å skje. Det værste er at forrige gang jeg hadde denne følelsen så hendte det jo noe også. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, hva vil skje? er det meningen at jeg skal stoppe det. Men da må jeg jo få et tegn på hva det er?. Hvorfor drømte jeg ikke om det? eller gjorde jeg?

Kansje det bare er ren angst, kansje hjerte dunker for fort på grunn av mye burn? Jeg vet ikke, hvem jeg klarer ikke å slutte redselen.

Håper det bare er hode som løper løbsk, håper det ikke er et synsk tegn, slik som jeg pleier å få. Men da må jeg jo få muligheten til å stoppe det.

Har du hatt denne følelsen før?

Har ikke fått sove så godt i natt, har liggi å vridd meg. Måtte roe meg ned, føler meg ensom. Helt alene i hele verden.

-weheartit

Dette inlegget vil jeg skrive til dere lesere, dere som bare har lagt igjen en komentar, eller dere som til stadighet kommer innom.

Dere betyr mye for meg, støtten, de gode ordene, troen dere har på meg. Det er ubeskrivelig hvor sterk jeg blir av å ha dere i ryggen. Plutselig er jeg ikke bare en dritt som alle vil ha unna, men en person som folk kan forstå seg på.

Jeg håper virkelig dere får noe ut av meg også, at dere kan le litt, eller ikke føle dere så ensomme. Drømmen min er jo i bunn og grunn å gjøre verden til et litt bedre sted.

Jeg føler at vi psykiske bloggere har vårt eget samfunn, en slags mainstream støkkekontakt. Jeg har lest igjennom så mange sterke innleg og sett alle de oppmuntrene kommentarene som vi sender hverandre. Vi er ikke lenger så ensomme, vi har jo hverandre. Så dette vil jeg si, du er spesiell, du har hjulpet noen. Du betyr så mye mer en du kansje selv tror. Med bare noen få ord kan du redde dagen til noen og kansje også deres liv. Fortsett med det gode sammarbeidet mine venner. Jeg tror vi er utrolig viktige. I hvertfall i det type samfunn vi har i dag, med masse rosabloggere og mobbere.

Tenk om vi alle hadde møttes en gang, hvor mange ville vi ikke vært? Sikkert hundrevis, alle for den samme saken og alle med styrke og håp for hverandre.

Glad i dere alle sammen<3

Plutselig gjikk fire timer, kan ikke si hvorfor. Men hele dagen har rast fra meg. Kommer til å våkne i morra og bare wtf?

Tror jeg skal se på lille frøken norge nå, husker dere den? Har ikke sett den på evigheter ''touch me here, touch me there''

Jeg har ikke noe å si idag jeg, har egentlig ikke gjort eller følt noen ting. This is so weird.

I går forresten var jeg på ungdomskontakten med bestevennina, det var litt creepy, nå liker jeg ikke psykologer å slikt, di har det blikket i øya når di ser på meg. Som om jeg er gal eller noe? Føler at jeg virker syk utad. Han spurte meg hundre ganger om mat og bare, vel vi fikk ikke snakket sammen i dag da. som om jeg vil det? Jeg hadde lyst til å si at jeg har snakket nok for resten av livet.

haha drev og sang masse disney og sånn, en kompis av meg jobber på matbutikken, det var artig. For jeg slo han i hode med en pinne og ropte etter han. ei dame ved kassa stirra på meg! sikkert ikke så rart siden jeg bråka så mye og plagde han. hehe. whatever, var godt å få en klem av han igjen da.